Vi har fått ny nettstad. Denne nettstaden blir ikkje lenger oppdatert. Du finn oss på statsforvaltaren.no.

Naturavtalen

Samarbeid

Naturavtalen, med det offisielle navnet «Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF)», ble ferdigforhandlet 22. desember 2022. Avtalen forplikter alle deltakende land å nå avtalens målsetninger innen 2030.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 14.09.2023

I prinsippet er målsetningene i avtalen at vi skal stanse og reversere naturtapet, begrense forbruket av naturen og endre subsidier som er skadelige for naturen. Delmålene kan oppsummeres slik:

Vern: 30 prosent av alt landareal skal vernes innen 2030. I tillegg skal 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver vernes.

Restaurering: 30 prosent av all natur som er forringet eller delvis ødelagt skal restaureres innen 2030.

Mangfoldig representasjon: Man skal verne alle ulike naturtyper, ikke bare en eller to naturtyper. Vernet skal være representativt for naturtypene i et gitt land.

Finans: Det skal opprettes et eget fond hvor rikere land skal bidra til å dekke kostnadene med vern i mindre rike land. Innen 2030 skal det tilføres 200 milliarder dollar i året til dette fondet.

Subsidier: Alle land skal kartlegge størrelsen på subsidier som gis som er skadelige for naturen, og innen 2030 skal disse subsidiene kuttes med 500 milliarder dollar.

Forbruk og matsvinn: Redusere overforbruk og avfallsgenerering betydelig, og redusere matsvinn med 50 prosent.

Gjennomføring: Avtalen inneholder en plattform for oppfølging. Landene må melde inn viktige indikatorer som er knyttet til fremgang mot målene. Eksempelvis prosentandelen av vernet areal.[1]

For Statsforvalteren vil Naturavtalen og dens målsetninger være førende for arbeid knyttet til arealdisponering, restaurering og vern av natur. Vi jobber aktivt for å verne nye naturområder, ta vare på og skjøtte eksisterende verneområder og naturtyper og ta best mulig vare på det biologiske mangfoldet i vann, sjø og på land. Vi har også fokus på indirekte påvirkning på naturen gjennom forbruk, reisevaner og innkjøp. Vi skal være aktive i arbeidet med å forsøke å tilfredsstille avtalens målsetninger i Rogaland.

Det biologiske mangfoldet reduseres i et tempo og i en alvorlighetsgrad som ikke har skjedd før. Dette beskrives som at vi er i en naturkrise [2]. Årsaken til dette er først og fremst at vi bygger ned naturen. I tillegg overhøster vi dyre- og plantearter. På toppen av dette kommer klimaendringene, forurensing og spredningen av fremmede arter. Naturavtalen skal hjelpe oss med å løse naturkrisen ved å ta vare på mer natur og ved å forvalte naturen bærekraftig.

Mer om behovet for naturavtalen kan du lese i vår artikkel om økosystemtjenester og karbonlagring i naturen, som du finner ved å klikke her.

For en full oversikt over naturavtalen, med alle hovedmålsetninger og delmål, så kan du klikke her (PDF)

Mer om naturavtalen finner du på FN sine hjemmesider.

 

[1] FNs naturavtale

[2] Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services | IPBES secretariat

Naturskadelige subsidier

Ifølge Aftenposten subsidierer verdens land i dag naturødeleggelser med ca. 18,5 billioner kroner i året. Dette kan for eksempel være subisider til oljeutvinning (særlig frakking), utvinning av mineraler etc.